Christian mener at det er de samme forutsetningene for webutveksling som for nordisk samarbeid generelt: – Et godt Nordvisionsprosjekt fødes av god kjemi og tillit mellom enkeltpersoner. Det styrkes av en klar prosjektformulering og en prosjektleder med mandat til å ta de løpende beslutninger.
Når det gjelder utfordringer finnes det naturligvis de språklige og kulturelle barrierer, men det som faktisk stopper prosjekter handler oftere om juridiske, tekniske og organisatoriske forhold, forteller Christian. – En oversikt over NV-medarbeidernes roller i de ulike bolag, deres mandat og bolagets beslutningsprosess fra finansiering til sending ville ha vært en god idé for å sikre en god prosess. Det samme gjelder en oversikt over reglene for rettigheter i de ulike land – og over de tekniske plattformer og streamingteknologi bolagene benytter.
Nordisk statistikkverktøy
Hugin er et av de prosjekter DR Ung har vært involvert i som Christian fremhever som et vellykket nordisk samarbeidsprosjekt. Webverktøyet er en statistikk-tjeneste hvor unge brukere selv kan ta stilling til ulike spørsmål og sammenligne seg selv med ungdommer i andre nordiske land.
Hugin er et reelt samarbeidsprosjekt, hvor man har fire nordiske partnere: Finlands-svenske FST i tillegg til SVT, NRK og DR. Det er også bra at man fokuserer man på utviklingen av verktøy i større grad enn konkrete applikasjoner. På denne måten kan bolagene videreutvikle og tilpasse dette nasjonalt.
Samarbeidsprosjekt med TV-bolag fra flere land krever mye ressurser til koordinering. Fire partnere skal bli enige om hva man ønsker å oppnå, hver og en har egne krav som skal tilfredsstilles. DR har erfart at det tar tid å bygge seg opp kunnskap om nordisk samarbeid og å følge opp prosjektene godt.
Når Christian slutter 1. september overtar Julie Schytte Ralund hans oppgaver i det nordiske samarbeidet. Julie vil fungere som koordinator for alle Ung-prosjekter som pitches, og også følge opp produksjonen og samarbeidet, et resultat av at DR Ung ønsker å øke satsningen på det nordiske arbeidet.
Researchmidler viktige for webutvikling
Mange av de nordiske utviklingsprosjekt DR Ung har vært involvert i har fått midler fra Nordvisionsfonden (Kabelfonden), spesielt fra research og utviklingsdelen (R&U) av fondet.
Det er viktig å verne om denne fasen, sier Christian, spesielt når bestillerne i økende grad involveres i samproduksjoner. Research og utvikling bør motiveres fra et faglig perspektiv, ikke kun med tanke på de ferdige produksjoner.
For å øke andelen søknader om utvikling på nye plattformer påpeker Christian at Nordvisionsfonden og dens retningslinjer må moderniseres i takt med medieutviklingen. Fondet ble skapt for å bidra til programproduksjon, med tidsbegrensede prosjekt som ofte har journalistisk innhold.
Et mobil- eller webprosjekt har et helt annet livforløp og har en ganske annen holdning til research-fasen. Mens det i et journalistisk prosjekt kan være et nederlag å gi opp en idé etter grundig research, kan teknologiresearch som kokluderer med at man ikke bør iverksette prosjektet være ’money well spent’.
– Her bør man lempe på kravene om innholdsproduksjon og heller sette en stopper for researchprosjekt tidligere hvis de synes å munne ut i ingenting, mener Christian.
Nordisk serverpark
En av de største barrierer for websamarbeid er utvikling og hosting med tanke på de ulike plattformer og teknologier som bolagene benytter. Løsningen for DR Ung har i de fleste tilfeller vært å legge tjenester som Hundeparken ut hos eksterne leverandører, med de ekstra kostnader dette medfører for samarbeidet.
– Det har vist seg vanskelig å kunne hoste slike tjenester hos ett av bolagene, forteller Christian, på grunn av sikkerhetshensyn og bolagenes ressurser. – I realiteten hadde dette vært en utmerket idé for Nordvisionsfonden: Å gi websamarbeidet en boost ved å opprette en felles serverpark hvor utviklingen kunne foregå. Som del av R&U bevilgningen kunne man ha fått tildelt et område, med forpliktningen til å dele sine resultater med andre. Slik kunne man lage et ’open source PSB-fellesskap’ med kompetanseutveksling mellom utviklingsmiljøene i bolagene, samtidig som man bidro med tjenester av en reell verdi.
Fra broadcastmonolog til brukerdialog
Foruten mobilområdet syns jeg stadig at den største utfordringen er å bruke internetts store potensiale, sier Christian som svar på spørsmålet om hvor morgendagens fokus bør ligge. Man snakker gjerne om web 2.0, med software som blir bedre av å bli brukt, hvor input fra brukerne gir verdifull informasjon både på et teknisk og et programmessig nivå.
I dagens situasjon er bolagenes teknisk og organisatoriske løsninger slettes ikke laget for å utnytte det potensiale som fins i brukerdialogen som de nye tjenester setter i gang. Det er en stadig utfordring for bolagene å gå fra broadcaster-monolog til brukerdialog, og å kunne utvikle seg som et resultat av denne dialogen.
