Av Kirsti Moe, redaksjonssjef NRK Vitenskap
Hvis forskerne lykkes med det de allerede er igang med, er det om et par generasjoner realistisk at vi kan bli 200 år gamle. Forfallet starter allerede i 20-årene, men forutsetningene for aldring starter allerede i fosterlivet. Blir vi født med en utløpsdato? Og hva kan vi gjøre for å endre denne?
”Genome editing” er allerede et begrep. Vi finner stadig ut mer om hvordan miljøfaktorer skrur gener av og på (epigenetikk). Reservedeler og organgroing har kommet langt og en treningspille som øker oksygenopptaket mens du sitter stille, er underveis. Ungt blod i eldre kropper har allerede vist seg å øke levealderen hos forsøksrotter. Bare ved å framskrive resultatene av forskning som allerede er etablert og anerkjent, kan man si at ”evig liv”, eller ihvertfall et mye, mye lengere liv, er mer realistisk enn vi er vant til å tenke på. Og at vi må tenke nytt på hvordan vi ser på hele vår eksistens.
100 åringen ble Evig ung
Vi begynte med en ide om å finne ut hva som foregår rundt forskning på en bedre alderdom. Men det viste seg snart at vi kan se mye lenger fram og at begrepet ”evig liv” vil få en helt annen betydning i framtida. En minimering av aldring ligger nærmere enn vi tror og vil endre vårt eksistensgrunnlag.
Ideen er at vår programleder jakter på evig ungdom for seg og sine kjære ved hjelp av den aller nyeste forskningen. Programlederen finner sin egen utløpsdato, sin fysiologiske alder og om hun har oldisgenene som nylig ble funnet av forskere på Harvard. Kan hun flytte på utløpsdatoen ved hjelp av trening , tabletter og diett? Kan hun gjøre noe for barna sine så de kan leve lengere. Og hva med de gamle foreldrene, kan livet deres bli lengere. Finnes det reservedeler til de slitne kroppene? Og er det plass på planeten til at alle kan leve så lenge som mulig?
Dette gjør prosjektet mye mer spennende og innholdsrikt og gjør det også mer relevant for unge seere fordi det reiser spørsmål som angår alle.
Underholdende vitenskapskonsept
Et perspektiv på 200 år eller mer reiser også viktige samfunnsspørsmål og etiske spørsmål. Hvor mange mennesker skal vi være, hvor gamle skal vi bli, et langt liv er det bare for de rike? Forskning som i utgangspunktet er ment å forhindre sykdom kan brukes til å gjøre livet lengere for dem som har ressurser til det.
Det som er nytt for oss er at vi samler research fra ett forskningsfelt og bygger et underholdende og utprøvende vitenskapskonsept rundt et tema. Denne gangen handler om hvordan kroppen vår skal holde seg ung lenge – veldig lenge.
Den største utfordringen er å gjøre temaet relevant og interessant for unge seere. Dette kommer også til å være hovedfokus i utviklingsprosessen. Vi skal få seeren på 30 år til å forstå at han kan gå på rockekonsert som 200-åring ved å vise at veien til evig liv er kortere enn han tror. Det er også en utfordring å finne en god og underholdende form på serien.
Hvilken del av livet skal bli lengere
Personlig syns jeg det mest spennende er spørsmålet om hvilken del av livet som skal bli lengere? Er det barndommen eller alderdommen, eller kan vi være 30-40 år så lenge vi vil?
Vi er fortsatt veldig tidlig i utviklingen av dette konseptet, men vi håper å komme godt i gang denne vinteren slik at vi kan være klare for opptak i høst og for sending våren 2017. Alle drømmer om evig ungdom, dette er et valg våre barn kan stå overfor om kort tid. Basert på forskningsprosjektene som vi kjenner til i dag, kan vi si at hvis de lykkes er 200 års levetid mulig om et par generasjoner. Og når er det tid for å vekke de som har latt seg fryse ned i påvente av at vitenskapen kan gi dem evig liv?
