I 2004 havde Undersøgende journalistik-netværket sit første møde. Netværksmøderne opstod bl.a. ud fra et ønske om at formalisere fælles research, og blive inspireret af hinandens arbejde. Det er dog først de sidste to år at samarbejdet virkeligt har båret frugt. Nu mødes de ansvarlige redaktører og redaktionsledere fra NRKs ’Brennpunkt’, SVTs ’Uppdrag Granskning’, og ’Dokument Inifrån’, DRs dokumentarmiljø i Århus og København, FSTs ’Spotlight’ og YLEs undersøgende dokumentarredaktion.
Vibeke Haug er redaktionschef for dokumentargruppen i NRK, og har fungeret som ordførende for gruppen de sidste år.
Det ser umiddelbart ud til, at samarbejde mellem de nordiske undersøgende journalister/ redaktioner bliver mere og mere intens. Hvorfor tror du dét er tilfældet?
Det er flere grunner til dette; hvert land henvender seg mer og mer ut mot verden og det internasjonale markedet, det være seg innen helse, finans, organisert kriminalitet, miljø eller militære anliggende, og det gjør at det oppstår problemer/saker der vi har felles erfaringer/historier som kan være viktig å dele. Ved å sette disse sakene i et nordisk perspektiv kan vi vise publikum et helt annet omfang av et sakskompleks enn om vi bare kjører saken nasjonalt.
I tillegg er trykket fra de kommercielle konkurrenter mektig profesjonalisert og vi har nytte av felles ståsted. Så er det også slik at vi som representerer denne sjanger innenfor Public Service kanalene ofte opplever de samme organisatoriske utfordringer, så også der kan vi lære av hverandre. Denne type komplekse journalistiske produksjoner må skapes inhouse og utenfor nyhetsredaksjonene, og der har vi også mang en felles erfaring å dele.
I hvilke tilfælde er det nyttig at samarbejde nordisk omkring den undersøgende journalistik?
Særlig innenfor de tema jeg nevnte i stad (helse, finans, miljø, forsvar, org. krim) der vi oppdager at vi sitter på saker med riktig mange fellesnevnere, der historiene blir langt sterkere og viktigere når vi viser omfanget, sett i Norden. Vi samarbeidet med DR i et prosjekt om surrogatmødre, der gjennomslaget ble langt kraftigere med eksempler fra begge land. Vi har satt i gang et prosjekt om de enkelte nordiske lands håndtering av organisert kriminalitet, der er det et meget sammenfallende bilde. Et prosjekt om de enkelte lands militære operasjoner i utlandet vil også gi spennende perspektiv.
Hvor ofte “tipser” i hinandens redaktioner om emner, sager eller personer?
Vi møtes jo helt konkret i disse nettverksmøtene to gange i året i forbindelse med NV-møtene. Så følges ideene derifra opp gjennom samtaler redaktørene imellom, men også direkte mellom våre producere og researchere. I tillegg er det stor kontakt bilateralt mellom de enkelte anvarlige producenter innenfor en samproduksjon. Og annethvert år arrangerer vi en dokumentarkonferanse der våre medarbeidere får anledning til å bygge nettverk og å utveksle ideer. Nå har vi også begynt å sende medarbeidere på besøk til de enkelte redaksjonene og planlegger også noen felles seminarer (spesielt mellom ’Uppdrag Granskning’ og ’Brennpunkt’).
I samarbejder både om konkrete programmer, indslag, research, men diskuterer I også etik og metodik i netværket?
Dette samarbeidet har jo utviklet seg over tid, i begynnelsen var det ”bare” snakk om mer eller mindre reelle samproduksjoner. Nå har nettverksmøtene fått kontinuitet og de drives etter samme agenda hver gang; gjennomgang av spesielle prosjekter / hendelser / problemstillinger siden sist, gjennomgang av nye ideer til mulige samproduksjoner og gjennomgang av allerede igangsatte samproduksjoner. Under det første punktet passer vi på at vi ikke bare skryter av oss selv – siden sist, men vi bringer også inn erfaringer som kan være nyttige å lære av eller etiske problemstillinger vi kan løse i fellesskap.
I vårt siste møte, i Gøteborg, diskuterte vi for eksempel research metodikken i SVTs program om svart arbeid, etiske problemstillinger NRK hadde rundt oppfølging av pårørende i et prosjekt om medisinsk forskning, og etiske problemstillinger DR hadde ifb. med et prosjekt om bakmennene i et prostitusjonsmiljø; hvor langt kan man gå uten å bli provokatør. Vi har fantastisk mye kompetanse å dele på disse områdene, for eksempel også om bruk sterke virkemidler som skjulte opptak.
Hvornår opleves samarbejdet besværligt?
Vi har vel bare opplevd samarbeidet som ”besværlig” de gangene prosjektene ikke drives av en prosjektleder, men av en fra hvert land. Da blir det uhåndterlig. Og prosjektene/ideene må være forankret hos våre journalister.
Hvad er dit bud på, hvor mange programtimer, der konkret er kommet ud af samarbejde i 2008?
Det er lidt vanskelig å anslå, men følgende projekter er på vej: ’Hellige Krigere’ (NRK, SVT, DR, YLE), ’Surrogatmødre’ (NRK og DR), ’Flip the Coin’ (SVT, NRK og DR), ’Balkans Svarte Skygge’, ’En strålende Dag’ (DR og NRK). Altså mere end 13 timers primetime tv, alene i 2008.
Vil du løfte sløret for, hvilke projekter I har i pipelinen nu?
Jeg kan røpe noe: et prosjekt om paramilitære, et om organisert kriminalitet, et om hvitvask av penger, et om stråleskader, et om medisinsk forskning.
Hvordan ser du på muligheden for et samarbejde med de nordiske bestillere omkring den undersøgende journalistik?
Jeg tror det kunne være en ide å invitere våre bestillere til et av våre møter i året, slik at vi kan presentere nærmere våre felles tanker og visjoner og gjøre dem kjent med våre ideer. Så har vi jo liggende ideer til større prosjekter som går utenpå de flatene vi rår over, så det kunne vi også presentert for dem, så fikk de kjennskap til prosjektene på et annet stadium enn bare ved pitchen. Jeg tror bestillerne av Undersøkende Dokumentar kunne ha nytte av å treffes i et forum med oss.
Hvis du har ønsker til det fremtidige nordiske samarbejde, hvad skulle det så være?
At vi stadig kan utvikle/drifte disse nettverksmøtene mellom disse redaksjonene på tvers i Norvisjonen. Vi har stort utbytte av å dele erfaringer, metodikk og journalistikk.
Mere info: Vibeke Haug, (+ 47) 2304 8675
