av Henrik Hartmann
Sameland betegner området fra Hedmark i Norge og Dalarna i Sverige i syd, til Finnmark i nord og Kola i øst. Her har der boet samer i tusindvis af år. Her lever den samiske kultur videre i dag på tværs af landegrænserne.
Berte Hilmo havde aldrig før beskæftiget sig med samiske spørgsmål. Hun fortæller:
– Samene er jo bosatt i fire land, nemlig Norge, Sverige, Finland og Russland, og siden tre av disse landene er medlem i Nordvisjonen, tenkte jeg at forholdene lå godt til rette for et samarbeid om dette prosjektet. Landene har hatt forskjellige måter å håndtere samiske spørsmål på, og dette har ført til at situasjonen er litt ulik for samene i de ulike land i dag. Jeg tenkte at det kan være interessant å se på hvordan ulik innfallsvinkel til samiske spørsmål fører til ulike resultater. Slik håper jeg å vise at utviklingen av en kultur ikke er tilfeldig, men må sees som et resultat av politiske beslutninger.
Indgreb – og ”overgreb” – fra de pågældende nationalstater har ført til store ændringer for samene. Berte Hilmo ønskede at undersøge, hvordan udviklingen for samerne har forløbet gennem de sidste tre generationer. Hun har igennem nogle år bl.a. arbejdet på ”Perspektiv”, en redaktion i NRK´s Dokumentar-afdelingen, som ofte tager udgangspunkt i arkiv-materiale. Her har hun fået øjnene op for de muligheder som ligger i arkiverne:
– Fjernsynsarkivet er en sann gullgruve for beretninger om nær fortid, og jeg regnet med at forholdene var omtrent de samme i de andre nordiske land. Det viste seg snart at dette skulle stemme. Fjernsynet kom til Norge i 1960, og litt tidligere i nabolandene, og det var derfor naturlig å konsentrere historien om denne perioden. Jeg ble selvfølgelig oppglødd da jeg gjennom min research fant ut at man sier at det er skjedd like mye med samene i de siste 50 år som i de forutgående 500 år. Det styrket min oppfatning av at det er et poeng i å avgrense historien til det som er skjedd etter krigen.
Det overordnede mål med projektet er at forsøge at overraske de nordiske seere med ny kundskab om forhold knyttet til den samiske befolkning.
– Jeg fikk ideen om å finne en familie med tre generasjoner som kunne være representanter for utviklingen innenfor forskjellige områder i hvert sitt program – fordelt på de land som har en samisk befolkning. Og jeg bestemt meg for å finne familier med medlemmer som har vært filmet tidligere og som det finnes materiale av i arkivet. Slik håper jeg å kunne vise hvordan utviklingen har gått – noen ganger til det bedre og noen ganger til det verre. Og jeg fandt rent faktisk en familie, hvis historie viste sig at starte i Finland, gå via Sverige og endelige for at bosætte sig i Norge.
Udviklingsstøtten fra Nordvisionsfonden er bl.a. gået til at researchrejser, arkivsøgning og til at knytte produktionskontakter:
– Støtten har også gjort det mulig å gå grundig i gjennom det samiske arkiv-materialet for å sørge for at seriens tema korresponderer med det som faktisk finnes i arkivet. Dessuten; i løpet av perioden har jeg hatt tid til å utvikle et kontaktnett i Norden samt Russland, som kommer til å bli viktig når vi nå skal i gang med produksjon. Det har til sist også vært viktig å knytte denne produksjonen opp til de samiske avdelingene i Norge og Sverige, slik at vi kan ha et fruktbart samarbeid om prosjektet.
Berte Hilmo har ikke tidligere søgt R&U støtte i Nordvisionsfonden:
– For en stakkars tv-producer, som til vanlig haster fra prosjekt til prosjekt og som stadig sloss mot deadline, har det vært befriende å ha tid til å gjøre et ordentlig arbeid med grunnmuren. Selv om det nok også denne gang kommer til å bli hektisk for å få bygget huset, vet jeg i hvert fall at det står på en solid grunnvoll. Hvis jeg på et senere tidspunkt skulle få en ide som egner seg som et nordisk prosjekt, er jeg ikke i tvil om at jeg vil søke støtte til utvikling.
NRK søger produktionsstøtte til projektet i denne ansøgningsrunde, med UR og FST som samproduktionspartnere.
