Masterclass i formatutveckling

Nordvisions faktagrupp möts snart på DR Byen i Köpenhamn, och på inspirationsdagen 29 oktober kommer fokuset att ligga kring formatutveckling vilket är ett självklart tema just nu med tanke på mängden utländska format som visas och köps in av bolagen.

av Marianna Widmalm

Program eller format
I dag när TV-program är allt mer globaliserade och mer och mer börjar likna varandra, och det sprids populära format över hela världen som anpassas efter olika kulturella behov hos tv-publiken har public service-bolagen mer behov av att utveckla egna tv-format. Bland de nordiska public service-bolagen är det NRK som är i framkant vad gäller formatutveckling.

Därför bad vi programutvecklaren Ole Hedemann och producenten Randi Helland från NRK att hålla en  masterclass i formatutveckling på Nordvisions faktainspirationsdag.

Båda har stor erfarenhet av formatutveckling och bl.a. utvecklade de två Nordvisionsformaten Teenage Boss och Bør de gifte sig, och de kommer att ge “hands on”-råd till de nordiska producenterna om vad som är viktigt att tänka på när man skall utveckla ett tv-format .

Apropå NRK:s framgångsrika programutveckling ställde jag frågan till Ole Hedemann: Vilka faktorer avgör om NRK skall satsa på att utveckla en programidé till ett format?

“Det aller viktigste for oss er at ideen faktisk er bestilt som program i NRKs sendeskjema. Vi utvikler KUN for NRKs sendeskjema, uten tanke på potensial internasjonalt. Og når vi begynner å tenke på om et spesifikt prosjekt kan ha potensial som format så spør vi oss: 1) Universelt: er dette en universell ide som har relevans også i andre land? 2) Originalitet: finnes det noe lignende som VI vet om og som gjør at dette vil bli vanskelig? 3) Salgbarhet: hva er det ved dette prosjektet som faktisk kan selges, altså hvilke verdier er det som skapes for en eventuell kjøper?
I tillegg har det hele tiden vært et viktig poeng for formatprosjektet å engasjere så bredt som mulig i NRK. Vi er avhengig av god stemning og at folk hjelper til med mye – så hvis vi bare jobbet mot ett eller to miljøer ville det bli veldig feil. Og det har fungert fint, hittil har vi plukket opp prosjekter fra Dokumentar og Samfunn, Underholdning, Kultur, Ung, Super (barn), Drama, Trondheim og Bergen. Og til slutt: At vi identifiserer et program som potensielt format betyr IKKE at vår distributør DRG nødvendigvis plukker det opp. Vi har fått mange titler avvist av ulike årsaker, kanskje at det er for likt andre formater i markedet, kanskje at det er for lite formater og ligner mer på et dokumentarprogram.”, berättar Ole Hedemann.

Det internationella perspektivet
TV-branschen söker kontinuerligt efter det ultimata programformatet, där bolagen är på ständig jakt efter det nästa stora programformat på tv-mässor. Därför ställde jag frågan om hur den internationella formatmarknaden ser ut just nu enligt Ole.

“Utviklingen internasjonalt er det alltid veldig vanskelig å si noe bestemt om. Ser du det med øynene til The Wit så vil de si noe om “Under overvåkning” (eks: Toxic Office fra Endemol) og “Under cover” (eks: Special Delivery fra Armoza) – ofte er trendene de identifiserer ganske lite relevante for almenkringkastere. Sett med våre øyne finnes det mange formater som har et premiss som er relevant for selskaper som våre, og av og til også trender; “social bonding” hvor premisset er det fragmenterte samfunnet som man forsøker å “lime igjen” er kanskje det nyeste eksempelet, og hvor det finnes spennende program blant annet fra Love Productions som “Make Bradford British”, “Why don’t you speak English” og “The Generation Gap”, eller “The Gran Plan” fra Armoza.”

Annars menar Ole att villigheten att ta risker generellt är väldigt liten på den internationella marknaden, speciellt i ekonomiskt osäkra tider, och därför produceras främst säkra kort år efter år.

“Det finnes originale ideer – de blir bare sjelden produsert. Bortsett fra f.eks i Norden, og her ligger en stor mulighet for selskap som våre. En bransjesannhet er også at i dårlige tider vil publikum underholdes og ikke forholde seg til problemer – så hvis du spør meg om hva som ikke lar seg selge blir jeg dessverre nødt til å si formater om miljøutfordringen – hvor underholdende de enn måtte være løst.”

Ole avslutar med att hur bra idé man än har får man inte glömma att för att kunna sälja ett programformat internationellt måste man också göra en mycket genomtänkt och detaljerad produktionsbibel. Den ska innehålla allt från formatstruktur till “producers note”, d.v.s. eventuella lyckanden/misslyckanden och råd på vägen från den person som producerade formatet först.