YLEs kundinnsiktsavdeling ble opprettet i fjor, ved sammenslåingen av programutvikling og medieforskning.
– Bruken av ’kunde’-begrepet kan i seg selv fungere som en provokasjon, sier YLEs kultursjef Airi Vilhunen: det bringer assosiasjoner til kommersielt fjernsyn og at seertall er viktigere enn hva man har på hjertet.
Erik Bäckman understreker at selv om metoden fokuserer på målgruppens behov ligger den tett opp til det klassiske Public Service idealet om å gi brukerne det de ikke visste at de ønsket seg.
Det kunden ikke vet at hun vil ha
Audience Insight metoden har tre ulike faser: Først dybdeintervjues representanter for den tenkte målgruppen, så analyseres behovene disse har, før man starter arbeidet med å utvikle programidéer.
– Intervjufasen er ofte den vanskeligste, forteller Erik Bäckman, å få journalister til å stille åpne spørsmål og ikke stille med forutfattede meninger er viktig. Derfor er det også viktig at idéutviklingsoppdraget er åpent, slik at deltakerne ikke låser seg i tanken på en spesiell sjanger eller slot.
I behovanalysen forsøker man å finne felles kjennetegn og behov hos casene. Kulturworkshopens analyse resulterte i følgende påstand: ”Tar man bort livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket så dør det – men man kan alltid skaffe seg en bedre livsløgn”.
Flere workshops
I etterkant av arbeidet i workshopen ble de to hovedidéene pitchet for kulturmøtet og bestillere. Møtet ønsker å fortsette arbeidet med å profesjonalisere idéutviklingen og skape nordiske produsentmøter.
Gruppen konkluderte med at arbeidet vil fortsette til høsten, hvor idéutviklingen bør kobles sammen med markedsdata og mer kvantitative analyser.
Workshops skjer i flere av programgruppene. Blant annet vil faktagruppen samle produsenter i tilknytning til faktamøtet i København, 23. – 24. oktober, for en idéutviklingsworkshop etter NABC-metoden, som DR benytter seg av.
