Straks en liten statusrapport, men aller først en sjekk med “Skam”-gjengen selv. Representert ved Mari Magnus som jobber som nettprodusent i produksjonen.
– Vi har jobbet grundig helt fra starten for å finne ut hva som er de reelle behovene til jenter på 16 år. I starten gjorde vi grundig research. Vi leste alle mulige rapporter og statistikker om unge. Deretter gikk vi gang med intervjuer med målgruppa. Der brukte vi et bredt spekter av teknikker. Alt fra spørreundersøkelser, gruppeintervjuer, speed-dater og dypere samtaler, forklarer hun.
Lang nettdramatradisjon i NRK
– En annen ting som var veldig viktig, og avgjørende for at vi kom så inn i det fra starten er at vi visste at vi skulle lage et nettdrama, forteller Magnus. NRK har lang tradisjon for å gjøre dette i barnemålgruppa med prosjekter som “Sara“, “MIA” og nå sist “Jenter” som hver i seg er suksesshistorier, og det som skjedde var at P3 ba oss om å utvikle et nettdrama for en eldre målgruppe. Sånn sett var det enklere enn å starte med helt blanke ark, som jeg vet kollegene våre i de andre nordiske landene gjør, sier Magnus.
SVT: Færre penger og flere prosjekter
I Sverige har SVT det samme målet; å bli mer aktuelle for blant annet unge svenske jenter:
– Vi har intervjuet unge over hele Sverige og ser at de har de samme behovene og bekymringene som jenter på 16 i Norge har. Vi ønsker å etablere en relasjon med denne målgruppa, og det første skrittet på veien er å få til en dialog med dem via Instagram-kontoen @svtprojektz, forteller Maria Thörnqvist i SVT.
Sammen med Anna Bylund står hun bak dette prosjektet som har som mål å treffe unge mellom 12 og 16 år. De er blant dem som har vært på besøk hos NRK for å få med seg noen tips på veien før de setter i gang produksjonen av sine egne prosjekter.
Thörnqvist og Bylund har børstet støv av et prosjekt de har hatt i skuffen lenge. “ProjektZ” er bare en Instagram-konto foreløpig. Der poster de målgruppas tanker, sitater og har åpnet for dialog gjennom kommentarfeltet og direktemeldinger på Instagram. Prosjektet er et forsøk på å nå ut til den generasjonen som kalles generasjon Z, noe SVT ikke har gjort tidligere.
– Der NRK har lang tradisjon for å lage nettdrama så har vi ikke hatt noen dialog med denne målgruppen tidligere, forklarer Thörnqvist.
Instagramkontoen ble åpnet så sent som i mai i år. I starten brukte de kontoen til å publisere sitater fra fokusgruppeintervjuene, men sakte men sikkert har de unge begynt å sende inn sine egne historier til dem. Nå publiserer de også sitater fra historier de får tilsendt på direktemelding eller i kommentarfeltet. Og det er noe innsenderne ønsker selv.
– Publikum forventer dialog, og det er veldig spennende og en ny måte å tenke på for oss, sier Bylund.
– På sikt skal “ProjektZ” bli det bli mer, men vi vet ikke helt hva, forteller Thörnqvist. Hun letter likevel litt på sløret og røper at de snart kommer med en egenprodusert nettserie som har fått navnet “Ångestbilen” (les mer om dette prosjektet i “Vi på TV (SVT)).
Yle: Større fokus på nettet
Svenska Yle ønsker også å nå 16-åringene. Der har de nylig tatt inn “Skam” for å vise serien senere i høst. Anna Forth i Svenska Yle opplyser at de ikke har gjort noe likt Skam, særlig på grunn av at organisasjonen er såpass liten. Derimot har de gjort samarbeidsprosjekter med finske Yle om blant annet dramaserien «Sekasin», på svensk «Helt knäpp» (nominert til Prix Europe, journ anm.) som ble vist våren 2016. Serien var et ledd i arbeidet med mental helse, og det handler om å sette fokus på unge mennesker med ulike mentale lidelser. Serien ble veldig godt mottatt hos de unge, og den ledet også til at det har blitt samlet sammen penger til en hjelpechat for unge med problemer. Chatten ble satt opp i forbindelse med serien, men blir nå videreført. Serien “Sekasin” ble først publisert på web i form av korte klipp, og deretter på tv. Den fikk også et liv på sosiale medier. Som sine naboland ser Yle at de unge i større og større grad trekker mot nettet.
– Vi har hatt en del fokusgruppeundersøkelser, samt intervjuet personer i målgruppen om deres medievaner. Det støtter vår oppfatning om at mer og mer konsumeres på nettet, sier Anna Forth. Og legger til: Det samme sier større medieundersøkelser om finners mediebruk.
Noen gode råd fra “Skam” på veien
Tilbake i “Skam”-redaksjonen sitter Mari Magnus og resten av gjengen med en rekke erfaringer de gjerne deler med sine nordiske kolleger:
– Vær på lag med målgruppa. Vær åpen og la de som skal intervjues få sette reglene for intervjuet, sier hun. La dem få velge tid og sted. Da flytter du litt “makt”, og de føler seg straks mer sett og verdsatt – det er noe de setter utrolig pris på. Det er også viktig å gi dem forståelse av at de ikke vil bli utlevert selv om de snakker med oss. Og gi dem tid til å prate! De kommer til å bruke lang tid på svarene sine, men ikke gi opp. Du vil finne gull, sier Mari.
– En annen måte å være på lag med dem er å holde seg oppdatert på det de er opptatt av, forteller hun, og forteller om da det i et intervju ble snakket om en konto på sosiale medier-konto de aldri hadde hørt om.
– Etter intervjuet stakk vi rett hjem og så oss opp på denne kontoen, sier hun. Ved å følge med på de kontoene og å få med seg de populærkulturelle som målgruppa har, så oppnår man lettere en større anerkjennelse i møte med dem.
NRK: – Interessen er stor, og mer skal det bli!
Tidligere i år kunne en i Norge lese at interessen fra utlandet for “Skam” var litt avventende. Nå ser det ut til at det tar seg opp. Første sesong har allerede blitt vist i Sverige, og neste sesong er like om hjørnet. Både DR (Danmark), Yle (Finland) og RUV (Island) skal vise serien – antakelig allerede i år. Interessen fra resten av Europa er det heller ingenting å si på, skal vi tro programutvikler Ole Hedemann som har ansvaret for formatet “Skam” i NRK.
– Interessen utenfor Norge er nå ganske stor og mer skal det nok bli – “Skam” skal blant annet til MIPCOM i Cannes på konferanseprogrammet der og jeg kan si at vi jobber med to forskjellige remake-produksjoner, men med hvem og hvilke land kan jeg ikke si noe mer om foreløpig, sier han.
Dette er Skam:
Skam er en nettbasert dramaserie som er rettet mot jenter på 16 år. Serien er produsert av NRK P3, og utviklet seg våren 2016 til å bli et nasjonalt fenomen med over 1 million ukentlige unike brukere på nettsidene til NRK P3. Alle karakterene har kontoer på sosiale medier, slik at du også kan følge med på den enkeltes liv. Hver uke i sesong, sendes også en lengre episode på tv. Skam er en samproduksjon innen Nordvision. Både SVT i Sverige, DR (Danmark), Yle (Finland) og RUV (Island) skal vise serien – antakelig allerede i år.
Vil du lese mer om disse prosjektene?
- Regissør og manusforfatter Julie Andem snakker om SKAM i det norske filmbransjebladet Rushprint
- Les intervju med regissør Julie Andem i Politiken (bak betalingsmur (DK)
- Anmeldelser fra danske Politiken – begge sesongene fikk 6 av 6 mulige hjerter.
- Har du ikke sett Skam? Se serien med norsk tekst her.
- Les mer om ProjektZ på SVT sin interne blogg.
- Se Sekasin her.
- Her er danske Cosmpolitans ordliste for å forstå Skam bedre for dansker.
