Året Skam ble Nordens kjæledegger

Av Øystein Espeseth-Andresen

Fra den spede starten hvor vi får møte en jentegjeng som begynner på videregående skole, har seerne blitt tatt med på en reise. I første sesong ble vi ekstra kjent med karakteren Eva, i den andre fikk vi et dypdykk ned i kjærlighetshistorien mellom karakteren Noora og kjekkasen William, og den tredje sesongen tok blant annet for seg karakteren Isaks vei ut av skapet som homofil. Anmelderne har trillet femmere og seksere, og innholdet har blitt debattert og diskutert flittig i sosiale medier, på arbeidsplasser og på skoler over hele Norden. 

Aldri tidligere har NRK hatt så høye strømmetall på en serie som på Skam, og aldri tidligere har så mange danske brukere funnet veien til NRK TV. På et tidspunkt høsten 2016 var det flere dansker enn nordmenn som så sesong 3 av Skam. Nordmenn har i gjennomsnitt sett sesong 1 1,1 millioner ganger, noe som gjør Skam til den mest sette serien i NRK TV. 

Utenfor Norge, var det danskene som oppdaget Skam først. De har laget fanfiction for serien, organisert konkurranser, diskusjoner, og ikke minst; de aller mest ihuga fansen har reist til Norge på det de omtaler som «Skam-turer», hvor de har de oppsøkt stedene som serien har blitt spilt inn. 

Det har også blitt opprettet egne fansider på sosiale medier, og fansen har sørget for å oversette de norske undertekstene til engelsk så ikke-nordisk talende kunne få med seg det som skjer. Danskenes største Facebook-side «Kosegruppa DK» samlet på det meste nesten 36.000 brukere, mens i Sverige hadde «Kosegruppa Sverige» nesten 19.000 deltakere etter at SVT var ferdige med å vise sesong 2 i slutten av 2016. 

Både DR, SVT, RUV og Yle er samprodusenter med NRK på serien, og de har alle sendt serien i sine kanaler med litt ulike strategier. SVT har kun vist serien på SVT Play, mens DR har vist serien på både DR TV som er deres strømmetjeneste, og på DR3 som julekalender. RUV har vist serien på nett og på tv, mens Yle har vist serien i sin strømmetjeneste Arena tekstet på både svensk og finsk. 

«Tallene for Skam har gått gjennom taket», forteller en entusiastisk Steffen Raastrup i DR Medier. 

«Skam er på god vei til å bli en av våre største strømmesuksesser, hvis strømmingen fortsetter å øke. Etter litt over en måned tilgjengelig har hver episode i sesong 1 blitt sett 260.000 ganger, og da er det bare «Prinsesser fra blokken» som er større. De er til gjengjeld DRs største suksess noensinne», sier Raastrup og fortsetter:  «Vi hadde en klar forventning om at vi skulle få noen fine tall på denne serien, men vi turde aldri å håpe på så tårnhøye tall. 

«Jeg tror Skam har en særlig sterk appell i Danmark. Det norske språket, og språket i serien har blitt noe kultaktig. Det er på en måte coolt å bruke norske banneord nå om dagen», sier Raastrup. Han forteller at de har forsøkt å engasjere fansen, og da særlig Facebook-gruppa Kosegruppa DK for å få hjelp til oversetting av de vanskeligste ordene og uttrykkene fra serien. 

Raastrup er imponert over kraften Skam har slått med i både Danmark og resten av Norden, men er opptatt av at dette er fordi det er så grundig håndverk. 

«Det er mye innovativt med researchen og publiseringen av Skam, men det som er viktig å ha med seg er at det i bunn og grunn er knallbra fiksjon! Rett og slett! Og danskene knuselsker Skam fordi det er god fiksjon!» 

Også SVT jubler over høye tall på Skam. I SVT Play har serien blitt startet hele 22 millioner ganger, og sesong 1 som er den som har vært lengst tilgjengelig, etter litt over en måned et gjennomsnitt på 655.000 seere. Safa Safyiari som er kanalsjef for barne- og ung-innholdet til SVT, er veldig fornøyde med tallene.

«Det er ingen av våre SVT Play-unike titler som noensinne har vært i nærheten av dette, og jeg er veldig glad for at serien ser ut til å ha truffet så godt hos tenåringene som SVT tradisjonelt har hatt en svak relasjon til», sier Safiyari.

Da Skam ble lansert ville NRK også se om det var interesse utenfor landets grenser. Dette var lenge før Norden tok fullstendig av, og interessen var ikke så stor. Dette har endret seg nå, godt hjulpet av omtale i flere internasjonale medier, i tillegg til mange danske og svenske. Det hele endte med at formatet ble solgt til USA i slutten av 2016. 

Simon Fuller, mannen bak konsepter som «Idol» og «So you think you can dance», er han som skal sørge for at Skam blir den suksessen den fortjener bli, også på den andre siden av Atlanteren. Ansvarlig for formater i NRK, Ole Hedemann er glad for at de har fått til en slik avtale, og sier noe skjedde da sesong 3 av Skam satte i gang høsten 2016. 

«Det har vært mye buzz hele veien, i takt med at Skam ble presentert på noen utvalgte festivaler og konferanser. Men da sesong 3 satte i gang skjedde det noe helt spesielt. Det var noe gressbrannaktig over det hele, og da det i tillegg ble skrevet hyllester til Skam av flere anerkjente britiske og amerikanske nettsteder og aviser så tok det helt av. Sånt er det sjelden vi ser», sier Hedemann, som gleder seg til å følge opp amerikanerne. 

Mer Skam og flere digitale produkter
Både internt i NRK og i Nordvision har redaksjonssjef i NRK P3, Håkon Moslet planene klare fremover. I tillegg til at de lager en ny sesong Skam, er det også andre prosjekter som skal produseres etter hvert. 

«Nå skal vi lage mer Skam, og vi skal helt sikkert lage mer nettdrama når Skam en gang tar slutt. Vi skal også eksperimentere med drama i andre kortformater. I år (2016) var for eksempel ”One night stand” – en dramaserie basert på unge folks egne opplevelser med episoder på under tre minutter – den mest populære serien i NRKs strømmetjeneste etter Skam. I P3 vil vi fortsette å utfordre etablerte sannheter og lage digitale produkter på brukernes premisser», sier Moslet.

«Skam viser jo at språkbarrierer ikke har noe å si bare innholdet er godt nok, og det føles relevant. For første gang har norsk blitt kult i Danmark, og den norskspråklige artisten Gabrielle har fått en stor hit med «Fem fine frøkner» i Sverige som følge av serien. Vi har sterke kulturelle fellestrekk i Norden som vi burde utnytte mer, istedenfor å henge oss opp i det som er forskjellig. Splittelse og polarisering er et skummelt trekk i samtiden, og Skam er sånn sett et gedigent lyspunkt. Det er noe vi som nordiske allmenkringkastere burde dra konkret læring av. Etter Broen og Skam kan man ikke lenger si at språk er en definitivt ekskluderende faktor», avslutter Moslet. 

DENNE ARTIKKELEN ER SKREVET TIL NORDVISIONS ÅRSRAPPORT 2016