Ragnarok: “Vilt fett” gaming-stunt – men skygger lurer i bakgrunnen

Tidenes første minecraft-landskamp ble en teknisk suksess. Men de nordiske kringkasterne har ikke kompetanse til å ta ansvar for alle digitale spor barna legger igjen på nettet, mener prosjektlederen i NRK.

Av Randi Lillealtern 

Lørdag 14. oktober 2017 barket tre landslag sammen i minecraftspillet Ragnarok i en to timer lang direktesending. Til sammen tolv Youtube-kanaler, tre nettsider og tre tv-kanaler sendte kampen hvor tre spillere fra hvert av landene, Finland, Danmark og Norge, kjempa for å beskytte sitt område. Publikum kunne hjelpe til ved å laste ned appen Tors hammer og sende lyn ned på motstandernes byggverk.

Finland var best
– Det var stort! sier Joonas Lintunen, teknisk produsent for FTW, YLEs tilbud for aldersgruppa 13 pluss.

– På forhånd var det veldig uklart hvem som kom til å vinne, men ettersom spillet utvikla seg ble det tydelig at Finland iallfall ikke kom til å tape.

Lintunen tror det finske laget vant fordi de hadde forberedt seg på de riktige tingene.
– Når vi hørte på de ulike chattene som gikk underveis i spillet, kom det tydelig fram at Finland var best på kommunikasjon mellom deltakerne. Dette hadde de øvd på på forhånd.

Nybrottsarbeid
Utgangspunktet for Ragnarok var et ønske om å skape en felles nordisk minecraftserver hvor barn kunne spille trygt.

Sjef for Flippklipp i NRK, Natasha Sayer, kom med ideen om at denne serveren kunne lages i forbindelse med et felles nordisk prosjekt. Redaksjonen hadde erfaring fra det store minecrafteventet Hele Norge bygger, en minutt for minutt-sending der byggelag over hele Norge skulle bygge landet på tolv timer.

– Jeg ville ha med meg Sverige, Danmark og Finland. Jeg kobla på folk jeg tenkte ville ha en indre motivasjon, som hadde de lyst til å gjøre dette.

I DR fant hun Tonny Christensen, og i YLE ble Timo Lehtinen med. I Sverige prøvde Sara Wennerblom Arén hardt å få gjennomslag for idéen, men SVT ble til slutt nødt til å trekke seg fra prosjektet.

Selve spillet, serverparken og reglene for moderering – hvordan man følger med på spillernes atferd, språkbruk etc. – ble utviklet av tre unge prosjektmedarbeidere i NRKs Flippklipp, en redaksjon som lager spillbasert innhold på Youtube.

– Mye av arbeidet ble gjort hos Flippklipp, men vi hadde et superfint samarbeid underveis. Vi tilbød NRK våre ideer og de tilbød oss sine. Den gode utvekslinga underveis var en stor del av årsaken til suksessen. Vi i DR Ultra har fått mye ros og gode tall, over 80 000 visninger på youtube, forteller Tonny Christensen.

For den lille nettredaksjonen ble det mange førstegangsopplevelser i løpet av prosjektet.
– Dette var første gang vi laget e-sport, og jeg er superny i alt dette her, sier Christensen.

– Vi hyret inn Lasse Vestergård, en kjent dansk youtuber. Han hadde aldri gjort denne typen programledelse før.

Sårbare digitale spor
Den tekniske gjennomføringen av sendingene gikk knirkefritt. Men for Natasha Sayer har den store utfordringen med denne typen prosjekter blitt enda tydeligere.

– Det å la barn møtes i en virtuell verden, gjør at vi møter et stort problem med personvern og datalagring. Barna legger igjen store mengder digitale spor, og hvordan skal vi som kringkastere forhold oss til dette? spør Sayer.

– Barna som spiller på vår server gir fra seg kallenavnet de bruker i Minecraft og IP-adressen sin. Dette kan kobles til hva de egentlig heter, og da kan vi finne ut hvor de bor. Det er et enormt ansvar å sitte på slike data.

Hun sier andre store aktører kan utnytte disse opplysningene dersom de skulle komme på feil hender.

– Å håndtere dette slik at det blir trygt for barna, krever enorme kunnskaper om juss, datalagring, serverteknologi, hvordan databaser snakker sammen, hvordan ting slettes, osv. Dette er langt over den kompetansen vi har i dag.

Sayer mener Nordvisjons-kringkasterne burde bruke Ragnarok og redaksjonene bak prosjektet som eksempel for å finne ut hvordan dette kan håndteres fremover.

– Vi bør ha som mål å ha en “best practice” for å ta vare på spor barn legger igjen.

Frister til gjentakelse
Men til tross for disse utfordringene er redaksjonene motiverte for å gyve løs på liknende prosjekter igjen. Christensen mener de med minecraftserveren endelig har funnet en god plattform for nordisk samarbeid.

– Minecraft fungerer som et skall man kan putte sine egne ting inn i, og vi vil veldig gjerne prøve dette igjen, sier Christensen i DR Ultra.

Han forteller at de med Ragnarok i hovedsak har truffet gutter. De har slitt med å treffe guttene, men når de nå har funnet noe denne gruppa liker, vil de gjerne gjøre mer av det.

Joonas Lintunen i YLE FTW er også tydelig på at dette frister til gjentakelse.

– Det var fantastisk å jobbe med dette for oss. NRK tok seg av alt arbeidet med å tilrettelegge for spillet i Minecraft. Vår jobb var å implementere våre egne sendinger i dette, sier Lintunen.

– Det er selvsagt ganske stressende å planlegge et slikt live show, men når vi ser tilbake, ser vi at det ble veldig bra, og vi vil definitivt gjøre det igjen.

Natasha Sayer i NRK Flippklipp tar litt mer forbehold.

– Ingen av landene sendte i prime time. Vi sendte lørdag midt på dagen, fordi det da er lav risiko dersom noe skulle feile. Men på denne tida er det nesten ingen barn verken på tv-kanalene eller på nettsidene. Det gjorde at dette ikke ble noen stor happening. Hvis vi skal gjøre det igjen, må vi bruke mer tid på å bygge det opp slik at vi kan sende i prime time.

Det er lite tallmateriale som er klart for hvor mange som fulgte sendingene, siden dette er en så kompleks produksjon. Men Sayer mener sendetida de hadde nå, ga liten gevinst med tanke på arbeidsmengden som ble lagt ned.

– Hvis norske, danske og finske barn skal føle at de har en felles medieopplevelse, må vi gjøre det på et tidspunkt når folk ser på.

Les også: Finland var best (link til NRK Super)