I de sidste ti år – i den tid hvor du har været generalsekretær for Nordvision – er antallet at samproduktioner og udvekslinger fordoblet. Hvad tror du er forklaring på denne fantastiske udvikling?
Nordvisjonen er trolig det eneste eksempel på et vellykket nordisk samarbeid, gjennom alle tider. Og samtidig, som vi sier det i vårt lille “slogan”, ut mot den store og undrende medieverden – The Northvision success, the best kept secret in the world of television.
Det er mange forklaringer på at det går så bra. Trolig den vesentligste er den at bolagene har utvidet sine sendinger, at behovet for program dermed er stadig større, og da fortrinsvis til den lavest mulige kostnad. Her kommer NV inn som en meget nærliggende løsning, med sin effektive tilgang til samproduksjoner og utveksling.
En annen helt sentral og betydelige forklaring er den dynamikk og det profesjonelle arbeid som ligger i NV’s syv programgrupper – for Barn, Drama, Fakta, Underholdning, Undervisning, Sport og Nyheter. Her har vi en lang rekke kolleger med målrettede visjoner og stor tillit til hverandres kompetanse. Programgruppene er NV’s sterke og entusiastiske små “slepebåter”.
En annen viktig gruppe av medarbeidere er de fem sentrale NV-koordinatorer, én i hvert bolag, som er Sekretariatets forlengede arm inn bakom bolagenes fasader.
Og sist, men slett ikke minst, når NV-samarbeidet er fordoblet i løpet av våre ti år, så er det også fordi Sekretariatet har hatt to ufattelig tålmodige medarbeidere. Anitta Erlandsen har, til tross for allverdens vedvarende tekniske problem, kjempet som en løvinne for en funksjonell prosjektkalender, en kalender som er NV-samarbeidets kanskje viktigste redskap – og Borgny Wasa har med en ubegripelig energi og en engels tålmodighet sanket inn all den informasjon om NV-sendinger som burde ha kommet av seg selv fra a l l e bolag.
Hvis du nu skulle pege på en eller to særlige bemærkelsesværdige samproduktioner i Nordvision de sidste 3 år, hvilke er de så og hvorfor?
Her vil jeg nødig være den som rangerer prosjekter. Først og fremst fordi jeg er byråkrat, ikke programskaper, og derfor ikke uten videre bør gi meg inn på å vurdere resultater. Men også fordi det “bemærkelsesværdige” kan gi seg utslag på så mange måter, og som derfor vanskelig også lar seg sammenligne.
Men generelt vil jeg si, at de prosjekt som representere et reellt samarbeid mellom to eller flere bolag, i sin utvikling og i sin gjennomføring, det er de morsomste og mest spennende å følge. Og med “reellt” mener jeg da at bolagene ikke bare går inn med penger, men også med kreativ og/eller teknisk kompetanse. Og dette er spennende, også fordi slike prosjekt representerer et rendyrket nordisk kultursamarbeid.
Hvilke evner / kompetencer er efter din mening de vigtigste at besidde, når man vil bedrive nordisk samarbejde?
Nyskjerrighet, ryddighet, diplomati og åpenhet for det som er annerledes.
Er der efter din mening områder, som man hidtil har overset i Nordvisions samarbejdet, og i givet fald hvilke?
Ja, jeg mener vi fortsatt har mye å hente på flere områder, som for eksempel innen kultur – herunder musikk av alle slag, og musikkdramatikk – men også innen historie, den nasjonale og den felles nordiske.
La meg gi deg et eksempel. Våre fem nordiske land var alle berørt av Den 2. verdenskrig, men på fullstendig ulike måter. Den finske situasjon, helt spesiell og meget dramatisk. Sverige, med sin noe subjektive nøytralitet. Island, som av en eller annen grunn aldri var et mål for Hitler, tross sin strategiske posisjon. Og selv mellom Norge og Danmark var det betydelige forskjeller i opplevelsen av en okkupasjon. Og hvorfor ble det slik? Hva ledet opp til at fem så beslektede land fikk fem så ulike situasjoner? Et utrolig spennende tema, spør du meg, for en TV-serie i NV-regi.
Kultursamarbeidet led i mange år en krank skjebne i NV, kanskje fordi vi rundt om i bolagene ikke hadde de rette personer i de relevante roller. Men nå er vi i den senere tid igjen kommet godt i gang med en egen kulturgruppe, og vi er mange som med spenning ser frem til resultatet.
I dag, hvor markedet for co-produktioner er globalt, hvor co-produktionspartnere meget let kan finde hinanden på messer, festivaler og via internettet, har Nordvisionen da en fremtid?
Ja, NV har en fremtid, gjennom nærheten og alt det vi har felles av historie, kultur og språk – og da ikke bare i valg av temaer og kreativ vinkling, men også fordi disse forutsetninger gir oss en mindre problematisk kommunikasjon i utvikling og gjennomføring av våre prosjekter.
Våre fem NV-bolag forsøkte seg en periode på 90-tallet med et organisert samarbeid med public service bolag i USA, Canada, Irland, Skotland og Wales. Det gav svært mange møter og svært få samproduksjoner, og fristet ikke til gjentagelse.
Hvad bliver efter din mening den største udfordring for Nordvisionen i fremtiden?
Her finnes det fortsatt mange utfordringer. Alle våre bolag er i større eller mindre grad gått over til en broadcaster-modell, der bolagenes bestillere sitter sentralt og med stor innflytelse. Den kanskje største utfordring nå er å få disse aktørene effektivt med i NV’s ulike prosesser, både hva angår samproduksjoner og utveksling.
En annen utfordring er i størst mulig grad å sikre samhandling mellom våre fem bolag, i forhold til ny teknikk og nye markeder. Mer enn noen gang bør vi tilstrebe de samme standpunkter og de samme løsninger. Dette gjelder ikke minst i forhold til Kabelfondet, en særdeles viktig og vitaliserende del av vårt samarbeid – og der vi allerede i løpet av få år kan miste betydelige inntekter.
En tredje utfordring er av en mer triviell art, nemlig den å få våre ledere til å begripe at NV’s og NV-sekretariatets funksjonalitet i smertelig grad er beroende på at bolagenes egen koordinatortjeneste styrkes. Det er i dag bare i DR at dette er tatt på alvor. I de andre bolagene er dette et oppdrag koordinatorene har i tillegg til en rekke andre, og som det nå engang er – bolagets eget behov kommer gjerne i første rekke, på bekostning av NV.
Den fjerde utfordring er i slekt med den tredje. Nemlig den, å få våre ledere og våre kjære kolleger i gruppene til å begripe at også henvendelser fra NV bør besvares, fortrinsvis også til rett tid – og ikke alltid komme i annen eller tredje rekke. NV-samarbeidet går ikke videre av seg selv, det må faktisk gjøres en innsats, i alle ledd. Det burde ikke være nødvendig med tre-fire skriftlige påminnelser, for å få samlet en håndfull kolleger til en (for NV) viktig telefonkonferanse.
En femte er meget konkret, nemlig for DR og NV-sekretariatet å få opp en inspirert ny web-site med en funksjonell prosjektkalender.
Hvad er henholdsvis det mest positive og det mest negative, der er sket for Nordvision i din tid som leder af sekretariatet?
Det mest positive har vært å oppleve all den entusiasme og kreativitet rundt om i gruppene som har gitt så mange kvalitetsprogram, i et så utrolig omfang.
Det negative er noe jeg opplever som en økende grad av kynisme, i første rekke trolig drevet frem gjennom bolagenes hårdt pressede økonomi og markedsposisjoner. Et annet – og kanskje er det en følge av kynismen? – er en tendens i retning av de lettvinte løsninger, eller om du vil – ‘administration light’.
Hvilke tre ting kunne du godt have haft tænkt dig at få ændret ved Nordvisionssamarbejdet?
Her har jeg flere kjepphester, og jeg vil lett komme til å gjenta meg selv. Det hører også til historien, at jeg egentlig trives ganske godt i rollen som Don Quijote, ridderen av den bedrøvelige skikkelse som på patetisk vis vil nedkjempe allverdens vindmøller.
Ett ønske er nå dette med at bolagene må gi våre koordinatorer et oppdrag som er til å leve med, for dem selv og for NV. Et annet, at våre kjære kolleger tar Sekretariatet på alvor og svarer på våre henvendelser.
Et tredje at våre ledere i sin opphøyede stilling på NV’s kommandobro blir flinkere til å gi noen signaler til sitt mannskap og sine slepebåter. I våre 10-11 år i NRK’s lokaler i Oslo har vi ikke én eneste gang hatt besøk av NV’s ordfører, eller for den del, av noen TV- direktør. Anitta og jeg har truffet dem i møter, med Borgny har aldri sett snurten av sine oppdragsgivere. Hun er ikke av dem som gjør anskrik, men jeg tror hun synes det er noe underlig.
Jeg har i den samme periode deltatt i ca. 150 gruppemøter, men kan ikke huske noen gang å ha opplevet en direktør ved møtebordet, i kommunikasjon med NV’s viktigste aktører. Joda, som vertskap i én og annen middager, men aldri i et av deres møter. Et hederlig unntak er RUV’s TV-direktør Bjarni Gudmundsson, som i det minste alltid kommer innom møterommet og ønsker velkommen til Island og til RUV.
For all del, dette er travle kvinner og menn, men jeg har tro på kraften i de små signaler, og om det nå er så at NV er viktig også for våre ledere … ?
Afslutningsvis vil mange sikkert gerne spørge dig, hvad du skal nu skal bedrive tiden med?
Vi skal ikke legge for mye planer, det kan lett gi stress – og kanskje også små skuffelser. Men vi skal reise, og vi skal rømme Norge når vinteren er som kaldest. Og leke med barnebarna, og noen dager bare gjøre ingenting. Andre dager skal jeg skrive, fortrinsvis et mesterverk eller to – eller tegne, eller få orden på en kaotisk boksamling. Jeg gleder meg, og trolig var det på tide.
