Ekstremværuka i NRK er den største popluærvitenskaplige satsingen i Norge noen gang, målt i antall deltagende redaksjoner og kanaler. Samarbeidsprosjektet omfattet hele NRKs organisasjon. Omkring 60 radio- og TV-redaksjoner var involvert. Programmene ble sendt på 2 tv-kanaler og 4 radiokanaler. I tillegg var det bygget ut en omfattende ekstremvær-nett-tjeneste.
Temaet ble belyst på alle tenkelige og utenkelige måter. Fra det faglig seriøse til det underholdende og kuriøse. I løpet av uken hadde 125 TV-program og 200 radioprogram helt eller delvis fokus på ekstremvær. Blant temaene som ble tatt opp var ekstremværets betydning i malerkunst, popmusikk og religion, og hvordan var egentlig været da Vivaldi komponerte de fire årstider? I tillegg selvsagt dyptpløyende dokumentarer, debattprogram, analyser, intervju og film.
Det ble dessuten opprettet en døgnkontinuerlig ekstremvær dab-radiokanal. Det ble produsert ekstremvær-jukeboks og nett-spill der man fikk prøve seg som TV-meteorolog og mye mye mer.
Samarbeidsprosjekt
Ekstremværuka kom i stand som et samarbeid mellom NRK og en del sentrale forskningsmiljøer: Meteorologisk Institutt og Bjerknes Centre for Climate Research (Universitetet i Bergen). Bakgrunnen var en økende interesse for spørsmål knyttet til vær og klima. NRK ønsket å imøtekomme denne interessen ved å tilby publikum flere og bedre svar. Begrepet ‘Ekstremvær’ ble tolket vidt ut fra tanken om at skal man skjønne mer av ekstremvær, så må man også forstå mer av vær og klima.
Kunnskapsdepartetmentet ble kontaktet i et forsøk på å få skolene engasjert. Dette ledet til samarbeid om ‘Regnsjekken’ et stort prosjekt der 928 skoler og nærmere hundretusen norske skolebarn deltok i en nasjonal dugnad for å måle nedbørsmengder over hel landet gjennom hele uken.
Utfordring for NRK
Internt i NRK var Ekstremværuka en stor utfordring. 50 – 60 forskjellige redaksjoner og rekke forskjellige avdelinger spredt over hele Norge skulle jobbe mot samme redaksjonelle mål. Prosjektledelsen valgte av flere grunner en “myk” linje. Ingen redaksjoner ble pålagt å delta, men alle ble invitert og utfordret til å være kreativ i forhold til tema og vinkling.
Det redaksjonelle ansvaret ble tydelig plassert i den enkelte redaksjon. Dette mener NRK var viktig av flere grunner. 1) Fordi medarbeiderne i hver redaksjon er de som kjenner sitt publikum best og vet hvordan stoffet bør vinkles i forhold til redaksjonens målgruppe. 2) For å ivareta uavhengighet i forhold til eksterne samarbeidspartnere. Prosjektledelsens oppgave var primært å oppfordre og inspirere til deltakelse, å legge til rette for god informasjonsflyt, dessuten å koordinere arbeidet mellom redaksjonene.
Det var også en svært viktig del av prosjektet å få til krysspromotering mellom radio, tv og nett og dessuten å få en optimal utnyttelse av det redaksjonelle stoffet. Eksempelvis ble nett-TV-showet Ekstremværduellen sendt i reprise på TV, mens lyden gikk på radio. Samlet genererte showet en rekke spennende nettsaker.
Regnsjekken
En viktig dramaturgisk motor i prosjektet var ‘Regnsjekken’ hvor skoler og privatpersoner ble invitert til å være med på en nasjonal dugnad for å måle nedbør over hele landet. Samlet deltok 928 skoler og nær 100 000 skolebarn i prosjektet. De målte nedbør hver dag og meldte inn via sider på internett. Her fikk de også direkte tilbakemelding på hvordan meldingen stemte med meteorologisk sine egne varsler og målinger, og de kunne sammenligne egne målinger med andre fra hele landet. Nedbørmålingene genererte også mange innslag til sendinger på radio og TV. Nett-TV-showet kalt Ekstremværduellen, fulgte opp med daglig resultatservice, noe som gav framdrift gjennom hele uken.
Mye for pengene
Ingen av de faste redaksjonene som deltok, ble tilført ekstra midler gjennom ekstremværprosjektet. Alle redaksjoner måtte produsere og presentere ekstremværstoffet innenfor sine faste redaksjonelle rammer og budsjetter. Bare ekstraordinære tiltak som dab-radio, jukeboks, nett-TV-show og egne nett-sider ble tilført ekstra midler. Utad framstod prosjektet som et stort og omfattende løft. Men økonomisk var dette en rimelig affære.
Så skulle man kanskje tro at redaksjonene som deltok følte seg snytt og utnyttet. Tvert imot. Svært mange av redaksjonene oppfattet invitasjonen og utfordringene fra prosjektledelsen som et stimulerende insentiv til å tenke nytt rundt gamle temaer. Hva betyr vær og klima for helse, for litteratur, for reiseliv, for forbrukeren, for jazzmusikeren, for ungdomskulturen? Og hvordan har det påvirket livene våre?
Publikum fornøyd
En undersøkelse gjort av meningsmålingsbyrået NORSTAT uke 40, viser at 3 av 4 nordmenn har fått med seg at NRK hadde ekstremværuke i uke 39. Undersøkelsen viser også at et stort flertall av publikum (64 prosent) gav prosjektet karakteren 4 – 6 på en skala fra 1 – 6 der 6 er topp. Et mindretall (23 prosent) gav karakteren 1 – 3. Resten (13 prosent) svarte ikke på spørsmålet.
En annen undersøkelse som ble gjort blant skolene som deltok i Regnsjekken viser enda bedre tall. Mange skoler hadde vær og klima som tema hele uken og brukte radio og TV-program som en del av undervisningen. På en skala fra 1 – 6, der 6 er topp, gir 96 prosent av skolene Regnsjekken-prosjektet karakteren 4 – 6. Fire prosent gir karakter 1 – 3.
Artikkel: Svein Haaland, NRK
