Norsk svartmetall blir nordisk kultursatsing

I fire episoder skildrer NRKs nye dokumentarserie en musikalsk subkultur med opprinnelse i Norge.

Collage på veggen i den legendariske musikkbutikken Neseblod i Oslo.

Collage på veggen i den legendariske musikkbutikken Neseblod i Oslo.

På den norske landsbygda vokste det på 1980-tallet fram en nyskapende musikalsk subkultur: norsk black metal.

Musikken var både primitiv og avansert, med rytmiske finesser tettpakket i en kald, hard vegg av lyd. Trommene stormet, bassen drønnet og kvasse gitarer skar i ørene, i protest mot populærmusikkens melodiske normer.

Vokalen låt som primalskrik – med knapt hørbare tekster om eksistensiell sjelekval. Unge gutter markerte utenforskap med svart musikk, og like mørk symbolikk.

Denne innholdsrike og dramatiske delen av ny norsk kulturhistorie har i flere år interessert NRK-journalistene og musikkelskerne Håvard Bråthen og Thomas Allkär.

I 2018 gikk de sammen og utviklet ideen om en dokumentarserie, og presenterte den aller først på den interne pitsjedagen i kulturredaksjonen. Så gikk det slag i slag, med to runder i Nordvisjonen – der den siste resulterte i bred nordisk støtte til prosjektet.

 

Den massive mediedekningen av kirkebranner og drap har preget manges oppfatning av scenen. 

- Håvard Bråthen

 

Vinteren 2019 er regissør Bråthen og co-regissør Allkär godt i gang med arbeidet.

"Mye har blitt skrevet, sagt og ment om norsk black metal. Den massive mediedekningen av kirkebranner og drap har preget manges oppfatning av scenen. Vi har lyst til å fortelle hele historien om selve musikksjangeren, og bli kjent med menneskene som skapte det som i dag er Norges største bidrag til moderne populærkultur", sier Håvard Bråthen, som synes den nordiske støtten er inspirerende i arbeidet.

"Kanskje kan den også åpne noen dører når vi henvender oss til kilder som ikke alltid er så begeistret for å bli intervjuet."

 

En musikalsk klassereise

Visuelle effekter som dødningehoder, blod, piggtråd og djevelbilder forsterket den fremmedgjorte atmosfæren. Deler av miljøet skilte ikke mellom image og livsstil – og skapte avisoverskrifter om satandyrkelse, drap og kirkebranner på begynnelsen av nittitallet.

Dette var nyheter som rystet samfunnet, og som i flere år førte til at selve musikken ble marginalisert av det store publikummet og media.

Men i årene som fulgte har norsk black metal foretatt en formidabel musikalsk klassereise. Den uglesette subkulturen har vokst til en musikalsk eksportvare med en stor internasjonal fanskare. Norske hardrockband turnerer verden over, og tusenvis av mennesker fra hele verden, såkalte blackpackers, reiser på pilgrimstur til Norge hvert år. De vil oppleve stedet der musikken de elsker ble unnfanget, og skapes i dag.

NRK-journalistene og musikkelskerne regissør Håvard Bråthen (tv) og co-regissør Thomas Alkär har i flere år interessert seg for denne dramatiske delen av ny norsk kulturhistorie. Foto: Robert Rønning/NRK.
NRK-journalistene og musikkelskerne regissør Håvard Bråthen (tv) og co-regissør Thomas Alkär har i flere år interessert seg for denne dramatiske delen av ny norsk kulturhistorie. Foto: Robert Rønning/NRK.

Lages for NRKs nettspiller

Målet er å få serien på fire episoder ferdig i løpet av året. Som de fleste nye dokumentarserier i NRK får også "Helvete" primærpublisering på nettjenesten NRK TV.

Den tradisjonelle, lineære publiseringen skjer også, men den er underordnet nettsatsingen.

Målgruppa er rockeinteresserte menn på 35 år – en gruppe som regnes som vanskelig å nå for statskanalen. Men at det er mulig, viste dokumentarserien Takin Ova – historien om norsk Hip Hop. Også denne ble lansert først i NRK TV, og det var her den traff det største publikummet.

 

Sjangerbredde er viktig

For redaksjonssjef i kulturavdelingen i NRK, Ingerid Nordstrand, er publikums nye medievaner en viktig rettesnor.

"Det faktum at vi nå enda mer enn før er avhengige av å faktisk bli valgt av et kresent publikum, legger nye føringer på produksjonen vår", sier Nordstrand.

Dokumentarer står sterkt for et aktivt velgende publikum, mens rene musikkoverføringer ikke alltid treffer like bra på nett. Konserter synes å treffe publikum best lineært og knyttet til høytider som jul, og gjerne med en underholdende innpakning.

"Sjangerbredde er blitt viktig for oss som formidlere av norsk kultur. Vi produserer fortsatt programmer om og med mer tradisjonelle musikkutrykk som klassisk musikk, folkemusikk og jazz, men det å ta alle sjangre på alvor er helt naturlig og viktig for oss", sier Nordstrand.