Line fikser: Kroppsfest ble til seriesuksess

NRK P3-serien "Line fikser kroppen" ble til kanelens mest sette dokumentarserie. Hvorfor? Ungdommene hadde sett sei leg på den perfekte kroppen.

Line Elvsåshagen følte lenge hun skjulte en hemmelighet: hvordan hun så ut under klærne sine. I jobben i NRK-kanelen P3, fant hun ut at mange av ungdommene hun snakket jevnlig med følte det samme. Ungdommene, ofte jenter i 17-årsalderen, tilhørte målgruppen til NRK P3. Sammen kunne de samle seg om at det var krevende å føle seg komfortable i egen kropp.

"Jeg fikk en e-post av en 15 år gammel storesøster som fortalte at hennes lillesøster på 8 år hadde kommet hjem sønderknust fra skolen fordi en rekke jenter i klassen hennes hadde kalt lårene hennes for feite. Skjer dette virkelig helt nede i 8 årsalderen?! tenkte jeg da. Men så hadde de sett «Line fikser kroppen» istedenfor barne-TV, og da hadde lillesøsteren sagt at utseende ikke trengte å være så viktig likevel. Det er jo det fokuset man burde ha!"

Kroppen er det mest dyrebare vi har, det er det som får deg til å puste om morgenen! Serien handler om å klare å snu tankegangen om kroppen vår, tenke på den som en maskin vi må opprettholde, og ikke bare som noe med estetisk verdi. De «tykke lårene dine» holder kroppen din oppe! sier Elvsåshagen entusiastisk.

 

Ville vise mangfoldet

I samtalene med målgruppen var det tydelig for Elvsåshagen at ikke bare dem, men også hun, trengte å skape en motreaksjon til dagens ofte uoppnåelige kroppsidealer. Resultatet ble «Line fikser kroppen», som ett år etter premieren regnes som P3s største dokumentariske TV-suksess, med over én million seere sammenlagt.

"Både jeg og målgruppen opplevde at det manglet et større bilde av hvordan kroppen egentlig ser ut. Skjønnhetsidealet er så snevert, og mange opplever at det kun er én måte å være vakker på. Samtidig så vi at en såkalt kroppspositivistisk bølge skylte over England, og vi opplevde at dette var tiden for å lage en serie som feiret kroppen. Men jeg var jo fryktelig redd for at jeg selv skulle skape kroppspress med serien", sier Elvsåshagen.

 

"Jeg vil eie kroppen min!"

"Jeg nekter å ha det sånn lenger" sier den badedraktskledde Elvsåshagen til kamera i den første episoden av serien. Med utropstegn i stemmen snakker hun om kroppen hun har vært vant til å skamme seg over. Nå vil hun ta et oppgjør med seg selv og samfunnet forøvrig: "jeg vil eie denne kroppen!" sier hun til kamera. Gjennom seks episoder, "Kroppen", "Puppene", "Tissen", "Ansiktet" og "Hjernen" forsøker hun å gjøre nettopp det.

"Å skamme meg over kroppen min var noe jeg trodde jeg nærmest var alene om. Men i arbeidet med denne serien var det tydelig hvor mange som tenker stygt om selv, samtidig som de fleste utenforstående synes de rundt seg ser gjennomsnittlig bra ut. I serien fant jeg rommene til å snakke om disse tingene. Språket har vært i hodet hele tiden, så det gjaldt å finne steder for å tørre å si det høyt", sier Elvsåshagen.

Hun forteller at en av hennes favorittscener i serien var da hun studerte, tok på og viste et mangfold av nakne kvinnekropper. En rekke scener fra Vigelandsmuseet i Oslo som går igjen i alle episodene.

"Det er så sjeldent vi ser naturlig nakenhet uten at den er seksualisert. I møte med disse kvinnene, med dette mangfoldet av kropper, skjedde noe med tankegangen min. Jeg synes jo alle foran meg var flotte på hvert sitt vis. Plutselig skjønte jeg at min kropp passet inn blant disse damene. Jeg synes jo de var så flotte, og jeg klarte å regne med inn sammen med dem. Jeg tenkte plutselig at jeg selv var flott, fordi de var det", forteller Elvsåshagen.

 

Mer enn at "kropp selger"

Prosjektleder for serien, Siril Heyerdahl, sier at grunnen til seriens suksess var langt mer kompleks enn det mildt spekulative argumentet om at "kropp selger".

"Vi ønsket å lage en serie på målgruppens premisser, og brukte derfor testgrupper aktivt. Vi hadde originalt med en scene der Line gikk i grønnsaksdisken og snakket om kroppen som 'pæreformet' eller 'epleformet'. Den referansen tok ikke målgruppen i det hele tatt! Hadde vi sendt den scenen hadde målgruppen synes hun var gammel. Det var ikke deres sjargong, men heller mødrene deres eller noe de kunne fine i gamle blader på hyttedoen", sier Heyerdahl.

Heyerdahl forteller at det var viktig at Elvsåshagen skulle fungere som målgruppens venn eller storesøster; en programleder som snakket deres språk og delte deres problemer.

Å være en som byr på seg har falt Elvsåshagen naturlig hele livet, og hun forteller at hun ofte har måtte jobbe med å sette grenser og ikke dele for mye av seg selv offentlig.

"Helt siden jeg var liten har jeg hatt problemer med å ikke si ting høyt!" ler Elvsåshagen.

"Jeg har god erfaring med å være åpen og ærlig. Som regel kommer det en fellesskapsfølelse ut av å si ting høyt, for du er sjeldent alene om alt det sårbare og vanskelige du bærer på. For meg ligger det masse trygghet i det å snakke høyt, det er en god måte å leve livet sitt på. Det fikk vi også mye respons på gjennom serien, at seerne følte seg mindre alene", sier hun.

Line fikser kroppen - framförallt vår syn på den egna. Foto: NRK.

Koster å være åpen

Den programleder-drevne "jeg-journalistikken" har blitt P3s metode å gjøre dokumentar på, og selv om det falt Elvsåshagen naturlig, var det viktig å sette grenser i møte med offentligheten.

"Noen gang koster det altfor mye å være så åpen og ærlig på TV. Hvis du åpner alle sluser på skjermen kan du oppleve at det ikke er noe igjen som er privat og eget. Plutselig har hele Norge eierskap og krav på min kropp og mine følelser! Det kan være kjipt og funker ikke. Derfor er det viktig å vite når du skal holde igjen, finne ut hva som bare tilhører meg, mine venner og familie", sier hun.

Hun opplever likevel at den åpenheten og sårbarheten hun har valgt å vise i serien har oppfordret seere til å gjøre det samme.

"Resultatet av å være så åpen er at folk er åpne tilbake. Seerne tror de kjenner meg, og det er helt vilt hvor mye de forteller! Det var blant annet en kvinne som sa at hun hadde vært så selvbevisst hver gang hun lå med mannen sin. Hun hadde følt at magen «hang» da de hadde sex. Etter at hun hadde sett serien hadde hun sluttet å tenke på det, og klarte å være i situasjonen med mannen sin. Sexen hadde blitt så mye bedre, selvfølgelig! Det er helt vilt hva de forteller", sier Elvsåshagen.

 

Endret synet

Til syvende og sist opplever Elvsåshagen at hun har funnet måter å såkalt "eie kroppen" sin på.

"Å bli kvitt alle negative tanker om seg selv er helt uoppnåelig, og der synes jeg ikke vi skal legge lista heller. Vi er født selvkritiske. Jeg kan fortsatt tenke at det er kjipt at magen min ble noen centimeter bredere etter jula! Men jeg tenker på det i mye mindre grad enn før. Når jeg tenker på kroppen min scorer de positive følelsene mye høyere enn de negative. Også gir jeg mer faen. Jeg har for eksempel lært meg å like ørene mine utrolig godt – tenk på all den fantastiske musikken jeg kan høre med dem! Men det er ikke noe quick fix til å bli glad i sin egen kropp, og det er naivt å tenke at vi kan eliminere alle negative følelser fullstendig. Men denne serien har rett og slett gjort noe med synet mitt når jeg ser meg selv i speilet. Jeg ser ikke alle feilene lenger", sier Elvsåshagen.

 

LINE - EN STOR SUCCÉ I NORDEN

Line Elvsåshagen har med sin ärliga framtoning och avväpnande inställning till känsliga ämnen blivit en älskad profil i hemlandet Norge.

Line fikser kroppen är NRK P3:s mest sedda dokumentärserie hittills. Den har via Nordvisions utväxling också tagits till DR, SVT, Yle, RUV och KVF.

Serien är en succé inte minst i Sverige, och har växt till att bli programutväxlingens största framgång någonsin på SVT Play.

Tidigare har Line setts i serierna Line jorda rundt och Line dater Norge. Hon var också frontfigur i NRK:s miljösatsning 2018, Planet Plast.